I boka «Klasseledelse, fag og danning» som kommer mars 2013 på Gyldendal Akademisk skriver jeg også en artikkel sammen med min gode kollega Ida Heiber Solem. Her kommer innledningen på artikkelen:
Hva spør lærere om?
En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk
Ida Heiberg Solem
Inger Ulleberg
Innhold
Samtaler i matematikk-klasserommet 2
En modell å tenke med 4
Normative – analytiske blikk 9
Dynamikken i modellen 11
Flytende kategorier 12
Didaktisk kontrakt 13
Avslutning 14
Hverdagen i et klasserom består av mange slags situasjoner, mange ulike arbeidsformer for lærere og elever, ulike fag og oppgavetyper og forskjellige samtaleformer. Gjennom arbeidet i skolen skal elevene blant annet utvikle kunnskaper, lære å tenke kritisk og undersøke faglige spørsmål. Arbeidsformene i norsk skole har de siste årene endret seg i retning av mer tid til individuelt arbeid med skriftlige oppgaver (Haug 2010). En grunn til dette kan være at ideen om tilpasset opplæring i første rekke dreier seg om tilpasning til den enkelte elev. Også internasjonalt kan det se ut som om skriftlige aktiviteter blir ansett som viktigere enn muntlige aktiviteter, en tendens flere er kritiske til (Alexander 2008). Mange forskere og didaktikere har imidlertid de senere årene viet samtalen i klasserommet spesiell oppmerksomhet, og har stilt spørsmål om hvordan vi kan utvikle gode, faglige samtaler (se bl.a. Littleton & Howe 2012, Mercer & Hodgkinson 2008, Penne & Hertzberg 2008, Mason 2000). Vi vil i denne artikkelen se nærmere på klassesamtalen i matematikkfaget.
En samtale kan ta ulike retninger, og alle parter – både lærere og elever – er aktive bidragsytere i forhold til utviklingen av samtalen. Læreren har ansvar for at samtalen utvikler seg i en faglig retning og på en måte som fremmer elevens læring både knyttet til fag, klassekultur, deltakelse og inkludering. Mange elementer bidrar, både hvilke metoder og arbeidsmåter læreren benytter i samtalen, hvilke temaer som blir tatt opp, hvilke samtaleformer som blir etablert, hvordan elevdeltakelsen fremmes og hvordan elevenes innspill og bidrag tas imot og følges opp.
En viktig side ved klassesamtalen er spørsmålene læreren stiller, og det er dette elementet i samtalen vi vil trekke fram og konsentrere oss om. Hvilke spørsmål stiller lærere i klassesamtalen i matematikk, og hvilke spørsmål kan fremme elevenes evne til å matematisere – begrunne, forklare, argumentere, resonnere?
Vi vil først se på hva forskningen viser om samtaler generelt og om spørsmålsstilling i matematikkfaget spesielt. Deretter vil vi presentere en modell som har til hensikt å bevisstgjøre lærere med hensyn til hvilke typer spørsmål de stiller i klassesamtalen i matematikk. Modellen er tenkt som en hjelp for lærere både i planleggingen av undervisningen og i refleksjonen i etterkant. Vår intensjon er å utvikle et redskap som er enkelt nok til at det kan tas i bruk, og komplekst nok til at det rommer utfordringer og bidrar til refleksjon og utvikling. Modellen vil drøftes og problematiseres.
dette er et utrolig viktig tema. matte var og er delvis utilgjengelig for meg, og det tror jeg skyldes overflatepugginga som barn. stille gode spørsmål !! der er cluet??! BRA; Inger!